Laglederens forbannelse

Jørn med tungaJeg hadde et innlegg forleden: Om føtter og baller der jeg fortalte om mine fotproblemer. Vel, som sagt har det ikke hindret meg i å fortsette å spille fotball. I en tidligere jobb ble jeg selvsagt valgt som leder for bedriftslaget i fotball, noe som muligens kan sees på som en ære for de som ikke har levd så lenge. Vel, jeg kan fortelle deg at det ikke er en ære. Det er en helvetes jobb som medfører at du mister fokus på den betalte jobben og sover dårlig om natta. I et firma med 250 ansatte og en gjeng ivrige fotballspillere skulle man tro det hele var en lek, men når hverdagen treffer deg midt i balla (fotballspråk), så forstår du at du er utpekt til en uriaspost.

Jeg skal forklare: Det hele starter med henting av kamplister etc på bedriftfotballens årlige sesongarrangement. Arrangementet er selvsagt på fritida midt i normale menneskers middagshvil. Den eneste fordelen er at de deler ut gratis wienerbrød (noe jeg prøver å slutte med pga voksende magesmerter og et uangripelig fettlag rundt midja). Etter å ha mottatt kampprogrammet tar du en titt og ser umiddelbart at alle kampene er lagt til sinnsyke tidspunkt på sinnsyke dager. Altså må du i gang med å omberamme kamper.

Har du noensinne prøvd å omberamme en kamp? Neivel, men det har jeg gjort. Har til og med laget et eget flytskjema for omberamming.

Alt du trenger å vite for omberammingDu skal være enig med medspillere, lagleder for det andre laget (som aldri svarer på telefon) og dommer (som uansett er umulig å oppdrive). Hvem gidder forresten å dømme kamper med middelaldrende bortskjemte karer som gikk glipp av den fotballkarrieren som de absolutt mente de var berettiget til, men som det ikke ble noe av fordi:

  • Timingen var feil
  • Talentpeiderne var ikke på de rette kampene
  • Laget var for dårlig
  • etc etc osv

De aller fleste som spiller bedriftsfotball tror de har evner som de ikke har, det gjelder også for fotball.  Dessuten ble de skadet på det tidspunkt av karrièren der det kunne tatt helt av og de var veldig nære å bli tatt ut til kretslaget. Substituttet er altså bedriftsfotball.

Når du omsider fikk omberammet en kamp og dagen før kampdag opprant, var det tid for å kalle inn spillerne. Det var nå jobben startet. Først en morsom innkalling på epost tidlig på morgenen. På denne fikk du alltid svar fra den spilleren du helst ikke ville ha med på laget. Han svarte alltid. Han svarte innen 10 sekunder etter at eposten var sendt (når jeg tenker meg om svarer jeg selv veldig raskt på Facebook innkallinger til 6.divisjonslaget…). Treg, dårlig teknikk og halvfet. Plasseres alltid på vingen der han gjør minst skade. Starter selvsagt på benken, selv når man er for få spillere.
Litt senere på dagen, rett før middag, etter at du har sjekket innboksen 10-15 ganger, sender du ut en purremail. Denne er formulert litt strengere, gjerne med fete bokstaver og muligens ett eller to utropstegn. Da får du kanskje to-tre nye svar, kanskje fra en av de du faktisk vil ha med, støttespilleren. Du går hjem spiser middag og er konstant urolig for om du klarer å skaffe nok folk. Epost sjekkes igjen – ingen nye svar. Natten blir urolig.

På kampdag starter morgenen med å sjekke epost. Ingen nye svar ila de siste nattetimene. Ny epost. Denne gang bare fet tekst, store bokstaver, masse utropstegn og trusler om at jobben som lagleder er ledig. Nye tre svar kommer.

Fortsatt mangler vi folk. Ny epost. Hvem kan hente inn kamerater? Svar kommer og vi klarer å stille lag denne gangen også.

Nå er det omtrent to muligheter:

  1. Alle kommer og keeper har meldt seg (usannsynlig)
  2. De fleste kommer, ingen vil være keeper og en har meldt at han hadde ondt i foten pga en gammel skade (sannsynlig)

Uansett må kampen spilles, og lagleder ofrer seg som vanlig og må gå i mål.

Kampen ender i tap, referat skrives i arbeidstida dagen etter og slik fortsetter jobben som lagleder inntil man bytter jobb. Det er nemlig like sannsynlig at noe forbarmer seg over deg og tilbyr seg å ta jobben som at England skal vinne fotball VM i 2014.

Nå tok denne historien en annen vending enn jeg hadde tenkt. Følelsen av å åpne innpakkede friske, blå, og nye fotballsokker i garderoben før en 6.divisjonskamp får komme i et senere innlegg.

– JE


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s