Vannet, det evinnelige vannet. Hva skulle vi gjort uten? Selv med de lovende forskningsresultatene for nye fusjonsprosesser var vann en viktig ingrediens, og NTE hadde sikret seg bruksrett på de store norske vannreservoarene i det meste av midt og nordregionen. I tillegg var selskapet også offensivt inne i finansiering på fusjonsforskningen med rettigheter til flere lovende patenter. I media var hypen med kaldfusjon økende og trykket på denne typen forskning hadde økt eksponentielt de siste årene. Behovet for nye energikilder drev en rivende utvikling innen temaet, mens de konkrete løsningene fortsatt lot vente på seg.
Per Wikrom brydde seg lite om dette der han satt i godstolen på småbruket han hadde kjøpt rett nord for Kvesjøen i Lierne kommune. For ham var dette «storpolitikk» som ikke hadde den ringeste betydning for det livet han hadde planlagt. Takket være det siste innen teknologi kunne han endelig skaffe seg en jobb som ga ham fleksibilitet i forhold til arbeidssted. På «bruket» hadde han det meste han trengte og alt han kunne ønske. Jakt og fiskemuligheter året rundt, en trivelig og i hans øyne «vakker» partner. Ensomt, javel, men det var akkurat det han ønsket – vel, kanskje ikke ensomt, mer korrekt stille og rolig. Her kunne han kombinere utdanningen fra den travle storbyen Trondheim med en utfordrende jobb og samtidig «det perfekte liv».
Heldigvis var det ikke nødvendig å «dra på jobb» lenger. Han elsket tiden han nå hadde på bruket. Når han kjente den lette vibreringen fra chipen han hadde operert bak øret var jobben et nikk unna. Linsene skiftet til jobbmodus og når han hadde satt seg godt til rette kom informasjonen til syne for ham. Det hele fungerte perfekt. Foran ham kom en klar og tydelig tekst som fortalte hva oppdraget gikk ut på og hva han skulle gjøre. Teksten lå liksom to- tre meter foran ham og kunne justeres etter eget ønske. Med små bevegelser eller stemmestyring kunne han fortelle en av SALs robotassistenter hva de skulle vise såfremt de ikke foreslo det selv da.
Det var en stund siden VR brillene var utgått på dato. Spillteknologien hadde skutt fart og VR briller var altfor tungvint. Linsene var heldigvis ikke av den løse sorten som de var i gamle dager. Laseroperasjonen hadde tatt 30 sekunder på senteret, chipen i nakken som var forbundet med Sally (Kunstig Intelligens maskinen hos NTE) tok kun et lite stikk med et snert av smerte i 1 sekund. Vipps så hadde han alt tilgjengelig. Etter avtale med Din mediapakke (innholdsleverandør) kunne chipen i privat modus vise alt av mediaopplevelser man kunne ønske seg. Chipen var forbundet med mediasentralen i huset som hadde lynhastighet ut mot den store verden. Ny teknologi på krypteringsfronten gjorde det hele sikkert som bankene en gang var (og som ikke lenger eksisterte).
Vel, jobben kalte og Per ba SAL fortelle mer om oppdraget. En behagelig kvinnestemme snakket klart og tydelig, «Hei Per, vi har mistet kontakt med en av våre hydrologistasjoner i Namsenvassdraget. Det var du som monterte og overvåket installasjonen for fire år siden, den 6. oktober klokken 15.34. Jeg har bestilt en mordrone som frakter en dronesverm med førti arbeiderdroner for å se om vi kan ta denne jobben fjernstyrt. Mordronen, la oss kalle henne dronemor – ha ha…, har med seg utstyrspakke 245 B som du ser her. Dersom du aksepterer oppdraget med tilhørende utstyr får du ansvaret for å instruere basert på visuell informasjon som vi viser deg. Du må selvsagt sitte godt når oppdraget starter. Estimert tid til gjennomføring er to og en halv time så fremt alt fungerer etter planen. Og som du vet, kjære Per, pleier mine planer å fungere. Jeg er ikke et menneske vet du – ha ha!».
På dette tidspunktet vred det seg i magen til Per – «så forbainna arrogant, men så jævli perfekt! Fy fa…».
SAL fortsatte – «Hvis du er ferdig med spyfornemmelsene, kan jeg fortsette?». Per nikket lett med hodet etter litt lett hoderisting som SAL ikke forsto. «Oppdraget er godt planlagt og utstyrspakken er valgt med omhu basert på lignende feil tidligere. Jeg antar at det er kommunikasjonsenheten som har en kjent svakhet i konnektoren til hovedkortet. Det betyr at vi skifter hovedkort dersom testen viser at dette er korrekt. Dersom alt går som planlagt og alt kommer i orden innen planlagt tid, kjører vi oppdrag B som er å samle informasjon i omkringliggende terreng. Dette sørger arbeiderdronene for». Per tenkte litt og sa til SAL «Hvorfor kan ikke de ledige arbeiderdronene bare kjøre på med innsamling mens mordronen med to arbeidere fikser hovedkortet?». SAL responderte – «Godt tenkt Per. Tror faktisk jeg må justere algoritmen litt». «Ha, der tok jeg innersvingen på den selvhøytidelige silikonhjernen» – tenkte Per stille og med et fornøyd glis rundt munnen.
Høyt sa han – «Vi kjører, jeg er klar».
En rosa panterblogg 