En rosa panterblogg

Smartgriddagene 2015 – En subjektiv oppsummering

Jeg hadde vel egentlig ikke så store forventninger til å delta på smartgriddagene i år. Ofte er det i slike settinger nettverksbygging som er det mest verdifulle utkommet. På konferansen i år var ting litt annerledes for min del.

Nettverksbyggingen og gode samtaler med andre bransjefolk var selvsagt en viktig ingrediens på konferansen, men denne gangen var det også en del foredrag som traff meg rett i fleisen. Tema som jeg kjente ganske godt fra før, men denne gang med mer fakta, realisme og fremtidsvyer. Tema som ga grunn til ettertanke.

Mange ord og uttrykk kan virke forslitt og mange stønner når de hører om Big Data, Internet of things, Cloud, aggregator, energilagring, mikrogrids, nye tariffer og det grønne skiftet.

På denne konferansen ble disse uttrykkene litt nærere, nesten skremmende nært. Kommersielle selskaper, forskningsinstitusjoner, kommuner og stat – alle hadde de eksempler på at de har tatt i bruk disse begrepene og omgjort dem til forretningsideer, politiske planer og reelle prosjekter.

Det er bevegelse.

Trønderenergis nettdirektør Bård Olav Uthus innrømmet å ha tatt feil. For alle i salen. Han refererte til sin gode kollega Trygve Kvernland som for to år siden påsto at nettmonopolet sto for fall. Han trodde ikke på det, ikke før nå. Hvorfor tror han det nå? Jo, fordi nettselskapene har store investeringsbehov foran seg som vil øke nettleia. Samtidig kommer markedskreftene for fullt med alternative energikilder og billigere og mer effektiv energilagring. Disse kommersielle kreftene er styrt av deg og meg og vi er styrt av først og fremst privat økonomi, men vi er også litt miljøskremt.

Politikerne svarer på vår redsel ved å gi incentiver til grønn energi og utvikling av samfunn som bruker mindre energi – det grønne skiftet. Markedskreftene svarer ved å finne opp mer effektive energikilder og lagringskapasitet. Trender i USA og Europa peker på at privatpersoner og samfunn i søker å frigi seg fra det etablerte strømnettet (off grid).

Dette betyr altså at nettselskapene med sine rammebetingelser og et innskrumpende nett må ta mer betalt fra hver kunde, som igjen fører til større incentiv for å «klare seg selv».

Det skjer nok ikke i dag, og heller ikke i morgen, men det er bevegelse.

Øystein Ihler som er utviklingssjef for klima og energiprogrammet i Oslo kommune vil legge frem en plan om et fossilfritt Oslo i 2050. De har allerede tatt de første stegene. I planen ser man på energi i et helhetlig perspektiv og ønsker å kunne skifte grønne energikilder etter tilgang og etterspørsel. De snakker om mikroenergisystemer der fossilt brennstoff ikke er tema. Elektrisitet er selvsagt en viktig del av dette, men også kilder som vannbåren varme og kjøling, ressursgjennvinning, energilager og hvem vet – kanskje brenselsceller.

Bevegelse.

Internet of things og samspill mellom tingene vil treffe oss. Om det blir hardt og brutalt eller en myk landing er opp til oss selv. Skal vi skyte selv eller skal vi være målskiven? Joakim Formo fra Ericsson ga oss både interessante og skremmende bilder (hvis du er lettskremt) av dingsebomser som snakker sammen. Tenk deg at du går på jobb en dag og det popper opp en facebook melding fra lyset i stua som forteller noe slikt:

«Hei Jørn, du er jo ikke her og jeg er fortsatt på. Er det greit at jeg slår meg av, Jørn?». Jeg gir selvsagt tillatelse til dette. Senere snakker termostaten til meg: «Jeg kan samarbeide med Varmepumpa for å redusere strømforbruket ditt. Vil du at vi skal samarbeide?». Ja, det er vel ok? Litt etterpå dukker det opp en melding fra Enova «Me like!».

Rett før klokka 16.00 samme dag kommer det en FB-melding fra den nyeste AMS-måleren min: «Jeg ser at du ikke har valgt den billigste strømleverandøren den neste timen. Vil du at jeg skal sørge for å velge den billigste strømmen til enhver tid?»   Ja selvsagt vil jeg det 🙂

Det er bevegelse

Bernt A. Bremdal fra NCE Smart Energy Markets skremte den delen av forsamlingen som kom fra nettselskaper med sine prosjekter og tanker om nye forretningsmodeller innenfor lokale markedsplasser der man handler, bruker og distribuerer energi (elektrisk) lokalt. Jeg satt selv med tanker om at dette må være noe for mitt lokale grendelag – et lokalt fordelingsnett med blanding av energilager og produksjon av strøm fra forskjellige kilder, og alt styrt på en optimal måte. Trenger vi da det sentrale nettet?

eSmart systems er et selskap som har alliert seg med Microsoft og har vokst seg store på bruk av kjent teknologi på nye måter. Knut Johansen fra eSmart utfordret bransjen til å ta i bruk de mengder av data som allerede finnes og som det blir mer av etter AMS-utbyggingen og større utbredelse av sensorer i energisystemene våre.  Og selv om Bård Olav og Trygve har rett i at nettselskapene må ha kostnadsfokus, vil investerte penger i bedre utnyttelse av nettet (også kalt smart grid), sannsynligvis ha en god kost/nytte effekt.

Thorsten Heller hos Greenbird hadde et flammende innlegg om de komplekse utfordringene man står overfor innenfor utveksling av informasjon i AMS-verdenen. Denne kompleksiteten kan ikke undervurderes og hans budskap var:

«Det er mye å gjøre, lite tid å gjøre det på. – Si ja til en standardisert måte å håndtere prosesser og løsninger – del ressurser!»

Arne Krokan, prof.dr.polit, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU ga tilhørerne en heidundrende tur gjennom nåtidens muligheter og fremtidens uante muligheter. Han hadde et positivt syn på dagens teknologi og hans budskap var at det finnes uante muligheter i det som allerede er på markedet. 3D printere bygger hus, roboter fungerer som alt fra droner og selvgående biler til kjøkkenhjelp og omsorgspersoner (!). Utfordringen er hvordan energibransjen kan ta i bruk slik teknologi.

Til slutt en kommentar fra en som jobber tett med nettselskapet:

Fremtiden for nettmonopolet er uviss – nettselskapenes væremåte er truet. Monopolet og folk flest er ikke i synk. Politikk, regelverk og gammel praksis må utfordres. Nye tanker må tenkes.

Jeg vet det finnes mange forslag der ute – mange tanker tenkes allerede. Vi går mot en spennende tid. Strømmen av elektroner og penger er i konstant bevegelse – spørsmålet er hvor den kommer fra, hvor den flyter, og ikke minst hvem styrer den.