En dypere forståelse

I lang tid har mitt hjerte, kropp og sinn vært på en emosjonell og utviklende reise.
Reisen er på langt nær over, den har såvidt begynt.


Kanskje du tenker: «Nå har han sett lyset»
Og litt rett har du nok. Min reise har dog gått innover. Å forstå hjerte og sinn er en reise i livet. Jeg forsøker å åpne øynene. Ikke bare for at de skal være åpne, men for at de skal se. Jeg prøver å åpne hjertet. Ikke bare for å være snill og god, men for å kunne føle og gi ekte kjærlighet.
Å bare skrive ordet «kjærlighet» er en vanskelig øvelse. Som alle andre bygger jeg også et skall rundt mitt sanne jeg. Det skallet opprettholdes gjennom flere lag av strategier. Fleip, tomt prat, tøffhet. Slik kan jeg fortsette. Men hva er mitt virkelige jeg?
Det vet jeg ikke helt. Men jeg vil forstå. Jeg vil grave dypt. Jeg trenger ikke vite svaret nå. Jeg observerer mine tanker. Aksepterer det som dukker opp. Det er en del av meg. Jeg prøver å se på meg selv utenfra. Ikke for å finne feil eller gode sider, men for å forstå. Jeg mediterer. Jeg jobber med meg selv i det daglige.


Og jeg glemmer. Faller inn i det gamle mønsteret. Et mønster av ønske om aksept og kjærlighet. Kontinuerlig lykke. Jeg implementerer de underbevisste strategiene mine.
Inntil jeg blir oppmerksom på mine tanker og handlinger.  Da er det på tide å gratulere seg selv. Jippi, jeg ble oppmerksom på mine handlinger og tanker. Grattis. Slik er det. Prøv nå å forstå. Hvorfor agerte jeg slik? Hvorfor tenkte jeg slik?
Reisen jeg skriver om ble trigget av kjærlighet. Forelskelse. Varme følelser. Frustrasjon. Skam. Skyld. Et oppkomme av emosjoner og følelser. En reise som også har gitt stor sorg. Og selv gjennom meditasjon og selvforståelse er man ikke immun mot sorg. Sorg på mange måter. Det gjør ondt. Sorg gjør ondt. I hjertet.


Å prøve å forstå, å observere sorgen er en del av helbredelsen. Men den forsvinner ikke, den blir bare forståelig. En forståelse som gjør deg i stand til å gå videre. Som jeg hørte i en podcast med Sara Brach, dikt av Mark Nepo:

Beneath the cloud
everything is grey
Above the cloud
everything is light
Calling the cloud unfair
is being a victim
Trying to conquer the cloud
is being a hero
Calling the cloud a cloud
is the beginning of peace


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..