Jeg satt på toget mellom Steinkjer og Trondheim og overhørte en samtale mellom en lettere fortvilt dame og konduktøren (også en dame). Damen var fortvilt fordi hun hadde glemt sin lommebok på jobben og kunne ikke betale billetten.
Konduktøren startet med den strenge belæringen, men satte seg likevel ned mellom to stasjoner og ringte til sentralen. Der fikk hun bekreftet at det ikke var noen annen bønn enn å betale eller vennlig be damen om å gå av toget. Konduktøren fortalte dette videre til damen som igjen, litt mer fortvilt, fortalte at hun faktisk ikke kunne betale. Jeg gjorde meg klar til å komme damen til unnsetning. Det hadde ikke kostet meg så mye antar jeg. Dessuten har jeg så stor tro på medmennesker at jeg er overbevist om at hun ville betalt tilbake bare hun fikk mitt kontonummer. Idet jeg bøyde meg litt fremover for å snakke til damen, kom de forløsende ord fra konduktøren,
”Du får betale dobbelt neste gang da”
Jeg lente meg tilbake i togsetet og iakttok lettelsen i damens ansikt. En lettere pinlig situasjon var reddet av en, slik jeg ser det, barmhjertig togkonduktør. Det varmet godt.
Hva tenkte konduktøren? Det er vel i mot alle regler å la passasjerer kjøre gratis. Hva ville skjedd om det ble kontroll og passasjeren fortalte at hun fikk lov av konduktøren å kjøre gratis? Var det fordi hun var stresset og måtte ta en beslutning eller var det av ren barmhjertighet?
Hva vil skje med NSB om ikke passasjerene betaler?
De valgene vi tar påvirker eget og andres liv. Konduktøren tok et valg som kunne gitt henne selv problemer, men jeg tror hun tenkte mer på den fortvilte passasjeren.
Et godt valg.
Det gir tro på mennesket.
Men det store spørsmålet er: Vil damen betale dobbelt neste gang?
– JE
En rosa panterblogg 