Fra smart til digital – og kun for de store?

Aluminium og kobber
Aluminium og kobber – Foto: Jørn Engberg

Smartgridkonferansen i 2017 handlet om digitalisering. Og hva er nå det?

Begrepet digitalisering ble nevnt sikkert over ettusenogtjuefire ganger i løpet av de to dagene konferansen varte. Og jeg er nokså sikker på at noen av de som leser dette ikke forsto hvorfor jeg var så spesifikk i tallgivingen. Ikke noe galt i det, det er bare det at tallet 1024 er desimaltallrepresentasjonen av binærtallet 10000000000 som sitter godt plantet i hjernebarken fra tiden i den første utdannelsen. 8, 16, 32, 64 bits representasjon er en utvikling som har skjedd siden jeg startet på skolebenken. Binær (digital) representasjon av analoge verdier.

Med en analog til digital konverter kunne man omgjøre en analog verdi til digital representasjon som deretter kunne behandles av en mikroprosessor. Da jeg gikk på Trondheim Ingeniørhøgskole (slutten av 80-tallet) var hovedoppgaven å lage en «dings» som samlet inn temperatur, nivå og bryterstillinger fra en dieselmotor og vise verdiene i et Liquid Crystal Display (LCD) og samtidig sette alarmgrenser som skulle varsle operatøren om høye verdier for deretter kunne ta beslutninger for å hindre problemer med motoren.

Dette var ekte digitalisering!

Så dette kan jeg.

Eller handler digitalisering om noe annet nå for tiden?

Vel, jeg tror analogien med dieselmotoren fortsatt gjelder. Det er bare det at motoren kan være et selskap eller et land og alt er mye større. I tillegg har teknologien gitt oss muligheter til å samle inn flere verdier, analysere disse på tvers og presentere på en bedre måte.

I dag har vi mulighet til å samle inn digitale data fra en analog verden som for oss mennesker tilsynelatende ikke har sammenheng, men som datakraft og algoritmer gjennom flere dimensjoner klarer å tyde og se korrelasjoner og trekke slutninger på bakgrunn av. Det gjør litt ondt, men sånn er det altså.

Men tilbake til smartgriddagene som er en konferanse for energibransjen der bransjen nå jobber på spreng for å håndtere ny teknologi, nye energiprodusenter og en helt ny hverdag.

Den fysiske infrastrukturen, representert ved kobber og aluminium, strøm og spenning, nettstasjoner og transformatorer skal nå A/D-konverteres og sendes inn for digital massering.

Og elkraftingeniøren har ikke kompetanse til dette.

De som laget Saab dieselmotorer på 60-70 tallet hadde heller ikke kompetanse på A/D konvertering.

Denne kompetansen må skaffes.

For å digitalisere må man ha både analog og digital kompetanse. Og det er ingen grunn for de analoge (elkraftgjengen) til å frykte jobbene. Kobber blir ikke erstattet av datamaskiner eller skyløsninger. Kobber og data er komplementære elementer. Men bransjen må skaffe mer digital kompetanse. Og digital kompetanse koster.

Dette er en av mine observasjoner fra konferansen. De store selskapene som har mye ressurser og solid økonomi satser digitalt. De små og mellomstore sliter med å forstå verdien av data/informasjon og selv om de forstår sliter de med å finansiere digitaliseringen.

At små og mellomstore selskaper ikke forstår er min andre observasjon:

De forstår ikke fordi styre, ledelse og de analoge planleggere og driftere ikke er tilstede og/eller ikke har tilstrekkelig digital kompetanse. De var ikke tungt representert på denne konferansen. Det burde de vært. Fordi digitalisering krever at ledelsen og de analoge ser verdien og nødvendigheten av å satse.

De store (og noen av de mellomstore) energiselskapene var representert, men de små har ikke tid, økonomi eller forståelse for viktigheten av å «henge med».

Protoyping for beslutning
Ståle Gullbrekken, IKT sjef ved NTE, viser hvordan man kan prototype bruk av ny teknologi for å overbevise fagfolkene. Foto: Jørn Engberg

Her må det samarbeid til. Til og med store aktører som Hafslund ser dette. De er involvert (og kjører) flere større FoU prosjekter som i praksis er digitaliseringsprosjekter. De små og mellomstore må sette av tid og ressurser til å lære og bidra.

En av de positive trendene som gjør dette lettere økonomisk er skytjenester.

Skytjenester
Skytjenester kan være et bedre alternativ til dyre lisensierte løsninger. Foto – Jørn Engberg

Der man tidligere selv måtte kjøpe inn fysiske servere og dyre lisenser på proprietær programvare, kan man nå betale for gjennom bruk og kapasitetsbehov. Dette er et svært viktig steg for at også mindre bedrifter kan delta i konkurransen. Behovet for egne servere og driftspersonell minker og man kan frigjøre ressurser til den digitale hverdagen. Skyløsninger gir stordriftsfordeler som tilgodeser de mange små. Håpet er at fler og fler løsninger også kan legges i skyen slik at dyre lisenser og investeringer kan unngås og at man får gode betalingsmodeller for våre bransjeløsninger.

Hørte dere det leverandører?

Kanskje smartgridsenteret kan samarbeide med leverandører om et økosystem for bransjeløsninger/komponenter? Hvis dette blir aktuelt ønsker jeg 20% royalties, bare så det er sagt.

Dette var vel ikke akkurat et referat fra konferansen, men heller en oppsummering av mine inntrykk. Mange gode presentasjoner, noen er sett tidligere, noen nye. Mange flere datafolk enn tidligere. Mange flere unge lyse hoder.

Det skjer en sakte transformasjon. Jeg tror at bransjen er omstillingsvillig, men at det for noen er en økonomisk og ressursmessig stor utfordring.

En digital hilsen

– Jørn Engberg,

IT mann hos NTE IKT


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s