Mørket senket seg på kontoret

En vanlig tirsdag ettermiddag på kontoret ble plutselig alt snudd på hodet. Mobilen mistet dekningen, internett falt ut, og kontoret ble mørklagt. Det eneste lyset kom fra dagslyset gjennom vinduene. Kollegaene mine så seg forvirret rundt. Etter noen minutter med forvirring og latter, gikk vi ut via trappene – heisene virket ikke. Utenfor hadde busser stoppet på uvante steder, og en rød bil hadde rygget inn i en stolpe. Stillheten var påfallende.

Forvirring etter blackout — *KI generert bilde*

Dette kan virke som en dystopisk innledning til en science fiction-roman, men det er et scenario som kan bli virkelighet. Et storskala angrep på flere fronter kan lamme vårt digitale samfunn. Teknologi og digitalisering er en integrert del av hverdagen vår, og vi er blitt avhengige av den.

Må barna lære å lese og skrive?

Vi trenger ikke dra det så langt som i innledningen. Teknologi og digitalisering er en integrert del av den moderne hverdagen. Noen har vokst opp i en verden der de ikke kjenner alternativene. En verden der et barn ikke ser grunn til å skrive med blyant og penn eller kunne gangetabellen utenat. Hva skal de bruke dette til?

For oss som har levd en stund kan det virke dumt å ikke kunne skrive for hånd. Men tenk deg om, hvor ofte har du bruk for pennen? Den oppvoksende generasjon vil oppføre seg annerledes enn vi tror og forstår. Livet foregår på andre premisser og i ny kontekst.

Det er en rivende utvikling i datakraft og kompleksitet. Og det er spesialisering. Dagens utdanningssystem produserer eksperter på nisjer innen nettverksarkitektur, IT-sikkerhet, skylagring, dataanalyse, maskinlæring, kunstig intelligens og mye mer. Ulempen med spesialisering ar at det følger tap av oversikt. Rett og slett fordi det er umulig å kunne alt. Informasjonsteknologien er så omfattende og komplisert at det ikke er mulig for et menneske å forstå alt i dybden og samtidig ha oversikt.

Teknologiens inntog kan du se i alle yrker. Eksempelvis er et av møbelsnekkerens viktigste verktøy en kraftig datamaskin (smarttelefonen). På snekkerens verksted skjer utskjæring av kjøkkenbenker med hjelp av den gode gamle EDB maskinen. Tannlegen bruker avansert utstyr for bildediagnostikk. Bonden pløyer åkeren med presis informasjon fra datamaskin og satellitter. Kua blir melket av en driftig robot.

Hva med den eldre generasjon?

Samtidig sitter min gamle tante på 95 år med en ringende smarttelefon i den lett skjelvende hånden sin. Et bilde av meg vises på skjermen, og under bildet skimter hun noe grønt og noe rødt. Hun prøver å trykke på det grønne som jeg har forsøkt å lære henne. Hun kommer borti knappen på siden av telefonen. Skjermen blir svart. Det ringer ennå. Hun hører lyden godt. Hun trykker på skjermen. Det ringer fortsatt. Så stopper lyden. Et sukk høres så vidt.

Det blir stille.

Dette er ikke bare et tenkt tilfelle – det er en realitet. Svært mange eldre sliter med teknologien i dag. Hvordan kan vi tilrettelegge slik at det blir enklere å bruke?

Teknologiens påvirkning kan deles inn i tre deler

Teknologi finnes overalt og vi er avhengige av den. Ny teknologi er spennende og vil bidra til et mer effektivt samfunn. Samtidig følger det med mange utfordringer både på personlig, organisasjon – og samfunnsmessig plan.

Det personlige plan – hvordan blir vi påvirket?

I en rivende teknologisk utvikling og med nye hjelpemidler trenger vi kanskje ikke lære så mye lenger? Som i tilfellet med skolebarnet som ikke forstår hvorfor man trenger å lære seg å skrive, trenger heller ikke du å huske telefonnummer eller navn på treslag eller fugler. Vi kan bare se på telefonen eller bruke en app. Kunstig intelligens løser avanserte oppgaver for oss, og vi trenger ikke lenger lære nye språk. Apper kan lytte, oversette og snakke for oss.

Og dette er bare starten.

Men hva er kostnaden? Vi gir fra oss personlige preferanser, publiserte tekster, videoer og bilder. Alt som er tilgjengelig på nett, blir mat for ny teknologi. Vi digitaliserer sjelen. Vi gir den til kollektivet. Og vi får det tilbake med renter gjennom bruk av teknologien.

Den oppvoksende generasjonen i vår del av verden har fått favnen full av nyttige verktøy og kunnskap som de suger til seg som en svamp – fordi de kan.

Den eldre generasjonen prøver å følge med, men trenger ofte hjelp. Det må vi få til. Ved bruk av teknologi, sosiale ferdigheter og empati.

Bedrifter og organisasjoner – aldri vært mer sårbare

Digitalisering i private organisasjoner innebærer bruk av teknologiske verktøy for å øke effektiviteten, styrke konkurranseevnen og fremme vekst. I tillegg kan digitalisering bidra til å oppnå andre mål, som å bli mer klimavennlig og forbedre arbeidsforholdene for ansatte.

Utviklingen i teknologi og bruk av teknologi går i ekspressfart. Og her spiller også generasjonsskillet en viktig rolle. I bruken av teknologi er det gjerne et gap mellom nyutdannede og seniorer. Det har det nok alltid vært (siden de første verktøyene kom), men hastigheten er mye større i dag. For en organisasjon kan dette brukes til noe godt. Ved å la unge og eldre jobbe sammen i gode team får man frem det beste fra begge verdener. Ikke noe nytt dette heller, men som sagt, enda viktigere når utviklingen går så raskt.

Organisasjoner eier mengder av informasjon. Organisasjoner har mange digitale kontaktpunkter. I en kompleks digital verden gir dette også mange sårbarheter. Og med stor kompleksitet og høy spesialisering er det ikke enkelt for en bedrift eller offentlig organisasjon å sikre seg godt. Kjernevirksomheten er sjeldent IT-og personvernsikkerhet. Å sikre organisasjonen mot digitale innbrudd eller hærverk er i dag blitt like viktig eller viktigere enn fysisk sikring.

Samfunnet vi lever i – er demokratiet i fare?

Vårt samfunn er en god blanding av mennesker og organisasjoner. Og samfunnets rolle er å stake ut en kurs som er valgt av samfunnets deltakere. Vi har etablert strukturer som sørger for regler og retningslinjer for både mennesker og organisasjoner. Samfunnet som sådan er påvirket av hvordan teknologien brukes. Og samfunnet kan lage regler og retningslinjer for bruken. Siden utviklingen går så raskt, og samfunnet er belemret med en viss treghet, kommer reglene gjerne etter en tids bruk av ny teknologi.

Som eksempel kan nevnes at kunstig intelligens har eksistert lenge (maskinlæring), men når ChatGPT kom i november 2022, ble samfunnet overrumplet. Organisasjoner og mennesker tok i bruk teknologien raskt. Uten helt å vite hva man skulle bruke dette til. Et lite land som Norge hadde ikke kompetanse eller kapabilitet til å forstå konsekvensen eller etablere regler for bruk.

For ikke lenge siden ble EU’s AI Act godkjent av EU-parlamentet. Dette er et regelverk som organisasjoner må forholde seg til i bruk og utvikling av kunstig intelligens. Bedrifter sliter med å lage interne regelverk og mange har nok ikke etablert slikt ennå. Informasjon og data lekkes derfor daglig ut gjennom spørringer til de få, men store aktørene som kan kjøre læringsprosessene til generativ kunstig intelligens.

Det norske samfunnet har vært flinke til å utvikle og ta i bruk ny teknologi til gode for mange formål. Selvbetjening og hjelpemidler for brukere av offentlige tjenester, effektivisering og robotisering. Tilgjengeliggjøring av offentlig informasjon på internett har vært en viktig driver for det moderne demokratiet

Samtidig er det en hake ved det hele. Den rivende utviklingen av digital teknologi har foregått i en tid der vår del av kloden stort sett har vært en fredelig sone. Det er den delvis fortsatt, men mørke skyer har kommet på himmelen. Bjørnen har våknet. Ondsinnede fremmede makter utnytter vårt sårbare demokrati for alt det er verdt.

Gjennom tilgjengeliggjøring av samfunnets strukturer, organisasjoners informasjon og mennesker sosiale liv har vi stilt oss laglig til for hogg. Vi må jobbe smart og basere oss på gode, sunne verdier for å sikre at ikke innledningen i dette kapitlet blir en realitet.

Det er også håp

Teknologi i seg selv er verken god eller ond – det er hvordan vi velger å bruke den som avgjør hvilken side den havner på. Vårt håp er at vi som samfunn tar ansvar og bruker teknologien til det beste for menneskeheten.

Når den første bølgen av en teknologisk nyvinning har lagt seg, kommer konsekvensene til syne. Heldigvis har vi mennesker en sterk evne til å tilpasse oss og skape balanse – det håper vi også vil gjelde for kunstig intelligens.

La oss ha tillit til menneskehetens felles etiske kompass, og ikke la forståelsen til noen få ustabile og maktsøkende individer styre utviklingen. La det beste i mennesket få skinne gjennom og være retningsgivende for hvordan vi tar i bruk teknologi.