Smartgridkonferansen 2019 – glem sluttkunden!

Ønsker vi en slik skog i fremtiden?

Nettselskapene i Norge er planleggere, utbyggere og forvaltere av elektrisk infrastruktur. Hvor ofte er du som privat kunde i kontakt med nettselskapet ditt? Ikke veldig ofte tenker jeg du svarer. Det siste jeg husker er at jeg leverte inn en målerstand. Men den tiden er forbi kjære nettselskap. Kanskje er tiden moden for å overlate kundekontakten til de som egner seg best, nemlig markedsaktørene. De som er etablert for å konkurrere om å gi best mulige produkter til sine kunder. De som har verktøy og folk med utdanning for å forstå kundens behov. De som er avhengige av å levere produkter og tjenester til kunden for å overleve. Et nettselskap som fokuserer på sluttkunden bruker fokuset på feil plass og sløser med den egentlige kundens penger.

Hvor mye strøm trengs i dag?

Kjedelig, neida – utfordringene står i kø for nettselskapene.

For markedet er i endring, politikken er i endring, ja hele samfunnet er i endring. Og konsekvensene av disse endringene må man forstå og planlegge for. Den aller viktigste endringen som vil påvirke nettselskapene er elektrifisering i stor skala. Bilen blir elektrisk, ferja blir elektrisk, flyet blir elektrisk. Nye bygg får nye energikilder og produserer strøm. Til og med her oppe i nord. Vindmølleparker produserer strøm der det ikke bor mennesker. Transport blir en tjeneste. Borettslag og sameier tenker nytt i forhold til energi. Byer blir grønne og utslippsfrie. Samtidig gir teknologien nye muligheter med sensorer som bruker smalbånd for kommunikasjon, store datamengder og mønstre gjøres tilgjengelig, maskinlæring og kunstig intelligens gjør sitt inntog. Alt dette er ting som skjer nå. Alt dette er nye behov og krav som nettselskapene blir stilt overfor. Det er rett og slett så mye som skjer at man ikke har nok folk med kompetanse til å håndtere situasjonen.

Nettselskapene trenger derfor ny kompetanse i tillegg til den tradisjonelle. Og de må samarbeide med dem som har slik kompetanse. Maskinlæring var ikke et fag på universitetene for ti (fem?) år siden. Nå snakker man ikke om annet. Og hvorfor ikke? Er det sensorer, maskinlæring og kunstig intelligens som skal redde oss?

Svaret er tja. Både og. Sannsynligvis.

Dersom man skulle bygge en ny by, ett nytt land fra bunnen av, ville det elektriske systemet blitt ganske annerledes enn det er i dag. Men slik er det ikke. Vi må ta høyde for å utnytte og forbedre den infrastrukturen vi har. Og vi må bruke ny teknologi for å få det til. Ny teknologi som krever ny kompetanse i alle ledd. Et lag med teknologi på toppen av infrastrukturen. Ny kompetanse var også tema for flere foredragsholdere, spesielt fokuserte Gard Støe fra Eidsiva på dette. Vi må tenke nytt på hvordan vi jobber med kompetanse og for eksempel ta i bruk nye måter å løse problemer på. En av disse er å sette problemet på anbud – dvs å la andre kompetansemiljø enn i eget selskap løse utfordringer for deg. Begreper som Hyperspesialisering og crowdsourcing. Nytt for bransjen, javel, men du verden så spennende.

Gard Støe – Eidsiva

Tre faktorer påvirker oss spesielt: Klima, teknologi og forbrukermakt

Disse faktorene ble behørig omtalt under årets smartgridkonferanse. Key note speaker forfatter, politiker og bedriftsleder Per Espen Stoknes holdt et spennende innlegg om klima og elektrifisering. Han presenterte beregninger som viste hvordan samfunnet ved hjelp av teknologi og nye energigivere kan håndtere fremtidig elektrifisering i stor skala i terrawattområdet. Men han kom også med pekefingeren i forhold til hvordan bransjen snakker om energi. Hvordan kunden ikke forstår forskjell på effekt og energi. Hvor viktig det er å kommunisere. Og han har et stort poeng. Nettselskapene må snakke med politikere, myndigheter og forretningspartnere (bedriftskunder) på en måte som er forståelig, markedsaktørene må oversette til sluttkunden, på sin måte. Men hans hovedpoeng var klimadebatten og en av få som snakket direkte om klima.

Dessverre kan du si, men klimadebatten er tilstede over alt i dag, ny teknologi er over alt.  Klima og teknologi er dagens drivere av forbrukermakten (i tillegg til personlig økonomi…). Så for målgruppen, som hovedsakelig består av nettselskaper, er min påstand at teknologien og konsekvensene av forbrukermakten er det viktigste.

Klimautfordringens dilemma: Utnytt ressursene – men ikke der jeg går..

Men, hva med myndighetene, de som regulerer nettselskapene, sier du? Joda, myndighetene påvirker monopolistene direkte, men myndighetene er styrt av politikere, som igjen er påvirket av klimadebatt og forbrukermakt. Det viktigste myndighetene kan gjøre nå er å sørge for elektrifisering av samfunnet ved bruk av ny teknologi og samtidig sørge for at det gjøres på en sikker måte. Vi ønsker å unngå at russiske og kinesiske hemmelige tjenester eller ungdom som lever av pizza og cola påvirker den livsviktige infrastrukturen vår. Dette var da også tema da Ingunn Åsgard Bendiksen fra NVE presenterte sitt innlegg.

Infrastruktur for elektrisk transport er viktig. Skal hver husstand ha sin egen «bensinstasjon», eller skal dette sentraliseres? Det viktigste for forbrukeren er at man har transport tilgjengelig når man måtte ønske. Dette er behovet. Ikke å ha en superladestasjon i hver garasje. Flere nettselskaper sammen med Kongsberg jobber med slike løsninger i Kognigridprosjektet. Ola Hendseth fra Kongsberg Digital presenterte spennende tanker om temaet smart lading. Og smart er nettopp ordet som brukes for tiden. Smart er egentlig algoritmer som gjenkjenner mønstre og som kan spå om nær fremtid slik at man kan styre strømmen dit den trengs når den trengs; hva er behovet for energi på trafostasjonen (forventet forbruk) ved Moholt klokken 14.00 i morgen? Og hva skjer hvis alle starter laderen samtidig kl. 22.00 – fordi spotprisen er lav?

Ola Hendseth fra Kongsberg Digital forklarte hvordan man tenker rundt smart lading av elbiler

Nye spennende sensorer der det legges vekt på enkelt oppsett og effektiv kommunikasjon er her allerede. På konferansen var blant annet Disruptive technologies med sine bittesmå sensorer (på størrelse med en fingernegl) der bare fantasien setter grenser og Heimdall med sine enkle men effektive kuler for å feste i luftnettet. Disse selskapene fokuserer på hardvareutvikling, og dataene gjøres tilgjengelig for kunden (nettselskapet).

Å ikke prøve ut ny teknologi er verre enn å sitte på perrongen.

Telenors ambassadør, Egil Bredgaten, fortalte oss en spennende historie. De har vært gjennom samme løypa før. Egil holdt et engasjerende innlegg om historien til Telenor, hvordan de så teknologien endre seg og hvordan de reorganiserte for å følge med og til og med komme i front. Fokus på kompetanse og kultur, opprette nye selskaper. Man må tenke som en startup. Hos Telenor må alle ansatte bruke 40 timer i året på egen kompetansebygging. Det er spenstig. Og riktig. For utviklingen går rasende fort, og vil ikke senke farten i fremtiden. Vi må belage oss på livslang læring og omstilling.

Telenor presenterte nye spennende måter å jobbe på

Det som er bra opp i det hele er den private, hemmelige HAN porten (der kunden kan hente informasjon om blant annet strøm og spenning). Den gir mange muligheter for markedsaktørene. Her har nettselskapene og myndighetene gitt aktørene en gavepakke. Den ligger åpen for bruk, hvis kunden er enig. Det er bare å forsyne seg dersom eieren er enig og får noe igjen for det. Til og med Telenor kan spørre.

Og det er håp. Presentasjon etter presentasjon på smartgridkonferansen viste at nettselskaper har kommet et godt stykke på veien til full utnyttelse av informasjon fra AMS og annen sensordata i strømnettet. Investering i digitale prosesser, data og foredling av data for beslutningsunderlag til roboter eller mennesker begynner nå virkelig å betale seg. Hafslund, Agder og Eidsiva sammen med Sintef var noen av de store aktørene som fungerer som ambassadører for den nye verden der analytikere innehar kjernekompetansen. Agder Energi har allerede spart store beløp på effektiv håndtering av KILE (kompensasjon for ikke levert energi).

De unge stormer frem

Selv om smartgridkonferansen fortsatt er dominert av relativt høy snittalder, så er det forfriskende å se at unge av alle kjønn stormer arenaen. Dette blir deres tid. Med pågangsmot, engasjement for klima og ny teknologi gir dette ekstra glød i bransjen. Med gløden kommer også nye tanker, nye måter å jobbe på og selvsagt den nye sosialkompetansen. Delekulturen. Med drahjelp fra oss med bransjeerfaring kan dette bli veldig bra. Kobberet ligger i bakken, nå teppelegger vi et lag med sensorer, og jobben med å legge neste lag med IT infrastruktur og data på toppen er i gang. Vi går mot spennende tider folkens.

Ungdommen er klar!

Det som likevel sitter som et sterkt inntrykk fra konferansen er at de store blir større og de mindre blir akterutseilt. Ikke noe nytt i dette kanskje, men det materialiserer seg mer og mer. De som presenterte løsninger og vinner priser er de store nettselskapene. De små kan med nød og neppe delta i FoU prosjekter. De små selskapene har hverken nok ressurser eller kompetanse til å løfte hodet over vannet. Og taperen blir forbrukeren. Den som betaler regninga. For regninga vil øke for forbrukere som tilfeldigvis bor i et område med et lite nettselskap. De som ikke klarer å henge med i utviklingen.

Og til slutt, glem fokuset på sluttkunden, det fikser markedsselskapene, fokuser på å etablere tjenester til de egentlige kundene; myndigheter samt små og store bedrifter som tar oppdrag for sluttkunden. Det er disse bedriftene nettselskapene må gjøre fornøyde.

Jørn Engberg, NTE Holding

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..