Energibransjen henger etter!

Jeg var veldig spent på årets Smartgridkonferanse. Sist jeg skrev et engasjert innlegg fra denne konferansen var i 2015 og overskriften var: «Det er bevegelse».

Og det er fortsatt bevegelse.  Men hvem og hva er det egentlig som beveger seg?

Sandvort
Illustrasjonsfoto: Jørn Engberg

Kraftprodusentene ser pengene bevege seg nedover vannstrømmen, nettselskapene venter på bevegelse fra myndighetene og myndighetene venter på bevegelse fra politikerne. Politikerne beveger seg kun når prognosene beveger seg i feil retning.

Hvem og hva er det da som beveger seg?

Jo, kunden beveger seg. Oslo kommune beveger seg. Næringslivet beveger seg.  Energiselskapene beveger seg – litt.

Miljøentusiaster og teknologi beveger seg i høyt tempo.

Dette får være innledningen til et noe mer nyansert bilde på situasjonen.  Årets smartgridkonferanse bød på flere godbiter. Og da snakker jeg ikke om konferansemiddagen.

Kristin Lian
Adm. dir. Kristin Lian i Hafslund nett og leder av smartgridsenteret Grete Håkonsen Coldevin, foto: Balder Morsund

Oslos politikere gir nettselskapet hodebry!

En av de første jeg noterte var administrerende direktør Kristin Lian fra Hafslund Nett. Et friskt pust i en turbulent bransje. Kristin er den «heldige» nettdirektøren som har ansvar for å leve ut Oslo bys ambisiøse energivisjoner. Og det er ikke småtteri Oslo ber om. Klimagassutslipp skal være redusert med 95% innen 2030, kollektivtransport skal være utslippsfri innen 2028. Innen 2030 skal alle tyngre lastebiler være utslippsfrie. Og slik fortsetter lista. Elektrifisering er sentralt i denne omstillingen. Så, hvordan skal et nettselskap forholde seg til dette? Kristins svar er å være proaktiv, utfordre monopolbegrensningene med å ta større roller i blant annet rådgiving og teknisk kompetanse. Det vil ikke være nok eller ansvarsbevisst og bare bygge ut effekt for så å kreve store investeringsbeløp av kunden, man må tenke smart i samarbeidets ånd – teknologi – marked – fleksibilitet.

Fy skam seg Trondheim!

Trondheim kommune var representert med sjefsingeniør Bjørn Ove Berthelsen. Først av alt vil jeg si at det er utrolig bra at kommunen(e) er representert i en slik konferanse. Veldig bra. Men sant og si var det mye begredelig å høre fra teknologihovedstaden – Hvor er de politiske visjonene? Redusere utslipp 2% hvert år fra bygningsmassen? Man trenger ikke engang egne tiltak for å gjøre dette. Det går av seg selv. Bjørn Ove var selv klar over alt dette og påpekte at kommunen mangler både kunnskap og kompetanse for å møte utfordringene. Politikerne og administrasjonen har fokus på forbruk, og ikke effekt og det finnes ingen planer for energi i byplanlegging/byutvikling. Trondheim trenger en tydelig energivisjon.

Fy skam seg Trondheim – innbyggere, studenter og næringsliv vil mer enn politikere og administrasjon!

Boss og bybane

Bergen kommune var representert ved kommunaldirektør Harm-Christian Tolden, en tydelig bergenser som snakket om boss, bybane og andre bergenske begreper. Han startet presentasjonen med å vise bilde av sjefen sin. Slike ansatte vil alle sjefer ha.

Harm-Christian Tolden
Kommunaldirektør Harm-Christian Tolden, Bergen kommune. Foto: Balder Morsund

Men for å være alvorlig, Bergen er et godt steg foran Trondheim og et langt steg bak Oslo. Et lyspunkt var utsagnet om at man i Bergen tenker på energi tidlig i planprosessene. De store sakene i Bergen er bybane, søppel(boss)håndtering, mobilpunkter for lokale energisamfunn – så man er i hvert fall i gang.

ASKO – et miljøfyrtårn!

Engasjerte og miljøbevisste innbyggere fikk vi se og høre når teknisk sjef Lars Erik Olsen i ASKO bygg presenterte hva ASKO gjør for miljøet.  ASKO er en del av Norgesgruppen og lagrer og transporterer store mengder næringsmidler hver dag.

Hvorfor i all verden skal de tenke på miljø, energi og effekt når butikken likevel går så det suser?

Vel, mitt svar til dette er: kreative enkeltindivider med overbevisningsevne og handlekraft samt en modig ledelse som tenker langsiktig.  Dette er miljøfyrtårn i praksis! ASKO produserer nå energi som tilsvarer 100% av eget forbruk. ASKO har planer om å produsere 70 GWh i 2020 (forbruk til 2800 husstander). Hos ASKO har de et styrevedtak som sier følgende: «..ikke samme avkastning til grunn for miljøinvesteringer fordi miljømessig nytteeffekt kan være større enn den bedriftsøkonomiske». Du kan si hva du vil, dette er uten sidestykke.

Odds ballklubb er bedre en RBK!

Og når vi første er inne på miljøfyrtårn, hvem skulle tro at Odd fotballklubb (RBKs forbilder) stiger opp av tåken som en miljøidealistisk fotballklubb. Hvorfor i all verden skal en klubb som leverer underholdning og kun tjener penger på billetter og sponsormidler investere store beløp i solceller og batteripark? Hvor er logikken for dette?

Vel, personlig brennende miljøengasjement!

Prosjektleder Henrik Landsverk fra Skagerak Energilab fortalte engasjert om hvordan en miljøbevisst direktør i en fotballklubb vil endre verden med sitt lille bidrag. Et lite bidrag som handler om å etablere solceller (5330 m2) på taket av Skagerak arena og samtidig installere et 1 MWh batteri for å lagre energien. Det hele startet med enkle miljøgrep som resirkulering av avfall, premiering av syklister og hurtiglading til elbiler. Miljøgrepene resulterte også i medieoppslag som blant annet en reportasje i TV2 Sporten – det er det ikke mange elektro-prosjekter som kan skryte på seg…

Spenning i lufta_Jørn Engberg-1920
Foto (beklager, men dette er fra Lerkendal): Jørn Engberg

Det lille bidraget ga større utfordringer for nettselskapet i Skagerak. Prosjektet ble finansiert gjennom FoU aktiviteter. Mange aktører er involvert: eiendomseiere, leverandører av utstyr og løsninger, fotballklubben Odd, NVE, Enova, Skagerak kraft. Tempo skrues opp av ivrige aktører som er utålmodige etter å komme i gang. Utfordringene står i kø, og fartsdumpene er mange, så her gjelder det å ha målet for øye. Henrik mener nettselskaper må tenke annerledes fremover. Hvorfor ikke vurdere leie fremfor ekspropriering slik praksis er i dag? Man må i slike prosjekter også være klar over at de har potensiale til å få stor offentlig interesse.

Henrik Landsverk
Prosjektleder Henrik Landsverk, Skagerak Energilab. Foto Balder Morsund

Blomster og bier i transportbransjen

Avinor er en stor aktør med store tanker. Ingvald Erga fra Stavanger lufthavn Sola er allerede i gang med sin ambisjon om å være selvforsynt med energi innen 2025. Sammen med aktører som Forus Næringspark, Risavika havn, Lyse AS og Lyse Elnett har Avinor blitt prekvalifisert av Enova til å gjennomføre en Storskala demonstrasjon av fremtidens energisystem. Det skal bli spennende å følge med på denne komplekse og ambisiøse satsingen. På Stavanger lufthavn har man planer om et mikronett med vindmøller og en enorm solcellepark på 20 dekar, samt biogassanlegg og smart styring av forbruk, produksjon og lagring. Allerede tripper små robot plenklippere rundt arealene og holder dem vakre. Den planlagte energiparken vil tilby tomater og honning til besøkende – dette er spenstig, innovativt og et fremragende eksempel til etterfølgelse.

Ingvald Erga
Ingvald Erga som birøkter. Foto: Rune Vandvik, Stavanger Aftenblad

Når dette tar av i resten av Avinor kan det bli moro å se Vardøværinger strømme til Vardø lufthavn for å kjøpe ferske tomater.

Ingvald peker på noen viktige forutsetninger for å kunne gjennomføre Avinors planer:

  • Samarbeid mellom alle aktører (kommune, nettselskap, transport, leverandører ++)
  • Evnen til å ta inn over seg fremtidsscenariene og endringene i samfunnet
  • Starte tidlig for å være godt forberedt og rustet til en elektrifisert transportnæring
  • Evne og vilje i ledelsen

Disse forutsetningene må ligge til grunn når vi skal på ferie til Lofoten med elektriske fly ladet av hurtigladere på flyplassene, der all bakketransport er elektrisk og der passasjerer med skarrende r’ ankommer i sine utslippsfrie kjøretøy.

Dette er nok et eksempel på privat næringsliv som går foran med stor F og en skarrende r’.

Sol på Sola
Foto: Avinor (gjengitt fra presentasjon med tillatelse av Ingvald Erga)

Hva er en effekttariff?

Dette spørsmålet stilte Glitre til vanlige folk i gata. Svarene var som forventet mangfoldige:

– Effekttariff høres trist ut!  

– Ny gimmick fra myndighetene for å tjene mer penger!

– Betale ekstra for effekt – helt tåke!

Poenget som ble presentert av Tore Morten Wetterhus i Glitre Energi Nett var at kundene ikke har anelse om hva energiselskapene gjør og at de heller ikke bryr seg. Sannheten er at fremtidens effektbehov vil påvirke kundene og det vil kjennes på pungen så fremt ikke nettselskapene lytter, er fremoverlente og har en aktiv deltakelse i ordskiftet. Tja, tenker du kanskje, det hjelper vel ikke akkurat på effektbehovet at kunden forstår oss? Vel, dersom kunden forstår bransjen og bransjen forstår kundens behov er veien frem mye kortere. Og hvis nettselskapene er tidlig ute i planfasene, samarbeider, er innovative med løsningskonsepter og samtidig bruker teknologi riktig, kan utbyggingsbehovet i distribusjonsnettet reduseres betraktelig.

Et eksempel på å være innovativ kan være å ta i bruk modellen som Rune Hogga i Nodes presenterte der selskapet har etablert en forretningsmodell for handel av effekt. Selskapet har etablert en markedsplass der de forskjellige aktørene kan kjøpe og selge effekt. Løsningen er avhengig av realtidsdata fra forbruk og produksjon samt moderne dataløsninger. Når dette kobles med et markedssystem vil resultatet gi muligheter for reduksjon i nettutbygginger. Rune viste eksempler fra Engene nettstasjon hvor en slik løsning kunne vært brukt.

Nodes
Bilde: Utdrag fra presentasjon til Rune Hogga, Nodes

Oppsummering

Temaet for årets smartgridkonferanse var #smarteByer og #smarteLokalsamfunn. Smarte byer og lokalsamfunn krever smarte energiløsninger og smarte politikere og smarte, engasjerte og driftige enkeltindivider. Miljøpådrivere i næringslivet og vanlige folk som tar i bruk ny teknologi utfordrer oss. Bransjen har et omdømme som konservativ og treg og må transformeres – vi er allerede smarte, men ingen kan påstå at vi er engasjerte og raske i avtrekkeren.

Vel, det finnes hederlige unntak. Og unntakene må bli regelen. Energibransjen må våkne fra sitt trygge leie, stå opp, strekke armene i været og kjenne på den friske lufta. Vi må i større grad tørre å utfordre interne prosesser. Vi må utfordre myndighetene. Vi må følge med og komme i forkant. Erfaringene må komme gjennom initiativ og praktiske prosjekter.  Så kan konferanser som smartgridkonferansen være en arena der vi deler erfaringer.

Til slutt vil jeg si at miljøbevisstheten blant folk er utrolig sterk. Mange jeg snakker med ønsker å kjøpe elbil, ikke pga at de sparer penger, men på grunn av at man mener dette er det eneste reelle alternativet for at kloden vår skal ha en mulighet fremover.

Solceller på tak, batteri, energisparing.

Plukking av plastavfall.

Resirkulering.

Miljøbevissthet er ikke noe som vil gå over. Våre barn skal overta kloden – energibransjen har et stort samfunnsansvar å forvalte – det må vi gjøre på en god måte!

Mannen og havet
Illutrasjonsfoto: Jørn Engberg

 


2 kommentarer om “Energibransjen henger etter!

  1. En meget tankevekkende blogg. Du bør sørge for at dette blir tema i Trondheim kommune, politisk og administrativt. Utfordre Sintefmiljøet ? , eller miljøforskningsmiljøet v/NTNU , professor Hustad (husker ikke fornavnet)

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.